Intro til sommerens overgangsmarked

En rykende fersk sesong med fotball fra kontinentet er to lange måneder unna, men det betyr ikke at det ikke er noe å glede seg over for den jevne fotballsupporter. I nær sagt alle europeiske storklubber har man brukt ukene etter sesongslutt på å forberede seg til sommerens høydepunkt.

Når er overgangsvinduet?

Tradisjon tro holder overgangsmarkedet åpent fra 10. juni til 1. september, og i de tolv ukene som er der imellom er det nesten garantert uante mengder drama, intriger, glede og ikke så rent lite skuffelse. Det er rart å tenke på i disse dager, men i brorparten av fotballens historie eksisterte ikke noe slikt som et overgangsvindu. FIFA gjorde det obligatorisk i 2002/03-sesongen, men før dette hadde klubber lov til å kjøpe og selge spillere hver uke, hele sesongen, om man ønsket det.

Unøyaktig vitenskap

Noe av det som fascinerer mest ved overgangsmarkedet er at det er en heller unøyaktig vitenskap. Så godt som alle trodde Romelu Lukaku skulle ta Premier League med brask og bram da Chelsea kjøpte ham i fjor sommer, men faktum er at belgieren slet med å finne formen i sitt andre opphold på Stamford Bridge.

Omtrent samtidig som alle satt og forventet at Lukaku ville bli enorm i Chelsea var Aaron Ramsdale fullstendig avskrevet i Arsenal, og det før burvokteren hadde stått én eneste kamp for klubben. Med fasit i hånd er det lett å se hvor feil man tok på dette tidspunktet, for Ramsdale var blant Arsenals beste spillere forrige sesong, mens Lukaku ikke imponerte mange tilbake i blått.

Skulle du ha behov for en påminnelse om hvor utslagsgivende et overgangsvindu kan være; her følger fem av de beste signeringene fra januar 2022.

Christian Eriksen, uten klubb til Brentford

I minuttene og timene etter at hjertet hans stoppet i EM-kampen mellom Danmark og Finland var det ikke nødvendigvis karrieren til Christian Eriksen man forsøkte å redde, det var snarere livet det sto om. Heldigvis har den danske playmakeren kommet tilbake for fullt, etter at han fikk klarsignal til å fortsette som fotballspiller noen måneder etter den dramatiske kvelden i Parken.

Det skulle derimot vise seg vanskelig å fortsette karrieren i Italia, da italiensk lov forbød ham å spille på øverste nivå med en pacemaker i kroppen. Følgelig ble kontrakten med Inter terminert i desember, og på siste dag av overgangsvinduet i januar snappet Premier League-klubben Brentford ham opp gratis.

På dette tidspunktet var Brentford i en ekkel situasjon. Da Eriksen debuterte for sin nye klubb, var The Bees bare tre poeng over nedrykk – og enkelte av lagene bak hadde spilt opp til tre færre kamper enn Brentford. Men, Eriksen skulle unnslippe nok en gang, og da sesongen ble summert opp i mai hadde Brentford elleve poeng klaring til nedrykksplass og sikret en plassering midt på tabellen.

Å dra Brentford ut av nedrykksstriden er langt fra noen enmannsjobb, men med sin tekniske finesse, gode pasninger og erfaring var Eriksen toneangivende.

Pierre-Emerick Aubameyang, Arsenal til Barcelona

Som fotballtrener er du nødt til å være pragmatisk fra tid til annen. Dette har Xavi Hernández lært etter hjemkomsten til Barcelona. Den en gang så puritanske og ideologiske spilleren har måttet krype til korset, og har som trener vist seg langt mer fleksibel på benken enn han noen gang var på banen.

Her er Pierre-Emerick Aubameyang et prakteksempel. For ikke så mange år siden advarte Xavi sin tidligere klubb mot å signere spissen fra Gabon, med begrunnelsen at han ikke passet spillestilen i Barcelona. «Aubameyang kan straffe deg brutalt i åpne rom, men Barcelona trenger spillere som vet hvordan man beveger seg i små rom.», sa Xavi den gang.

Kanskje har behovene til Barcelona endret seg, for Barcelona gikk hen og signerte Aubameyang i januar 2022, og Xavi var treneren som velsignet avtalen. Den tidligere Arsenal-angriperen lot ikke Xavi sine tidligere uttalelser prege ham og tok La Liga med storm. I løpet av 23 kamper i alle turneringer for Barcelona noterte Aubameyang seg for 13 scoringer. Den en gang så tvilende Xavi var fullstendig omvendt etter Aubameyang sin første halve sesong i Blaugrana, og omtalte ham som en «gave sendt fra oven».

Dejan Kulusevski og Rodrigo Bentancur, Juventus til Tottenham Hotspur

Antonio Conte brukte mesteparten av overgangsvinduet i januar på å hinte om at han kanskje var i ferd med å forlate klubben, bare to måneder etter at han fikk jobben. Bare italieneren selv vet om truslene var reelle eller ei. For utenforstående så det mest ut til at han forsøkte å presse styret til å gi ham det han ville ha på overgangsmarkedet.

For å lykkes med dette høye spillet måtte Conte være tålmodig, men til slutt fikk han gjennomslag for sine ønsker og Spurs hentet inn Dejan Kulusevski og Rodrigo Bentancur på deadline day. Begge høyst kapable spillere, og begge fra Juventus. Førstnevnte på en 18 måneder lang låneavtale med opsjon på kjøp, sistnevnte ble signert permanent.

I de resterende månedene av sesongen var de to januarsigneringene meget gode for Tottenham, der de utfylte både hverandre og de kvaliteter som allerede fantes i troppen. Kulusevski preget kamper med sine direkte løp og scoringer, mens Bentancur bidro med klasse og kreativitet fra midtbanen. Til sammen startet de to 30 kamper for Spurs og hjalp klubben til en plassering inne blant topp fire og følgelig en plass i Champions League neste sesong.

Dusan Vlahović, Fiorentina til Juventus

Forrige sesong ble til slutt en skuffende affære for Juventus, som var ute av tittelracet i Serie A allerede ved juletider. Da man gjorde opp status i mai klokket Den gamle dame inn på en skuffende 4. plass, bak AC Milan, Inter og Napoli.

Likevel beviser de italienske gigantene nok en gang at de fortsatt kan lokke til seg de beste av de beste på overgangsmarkedet. Selv med interesse fra de beste klubbene i både Spania og England valgte Dusan Vlahović å ta steget fra Fiorentina til Juventus i januar.

Vlahović var langt fra feilfri for de sorte- og hvitstripede fra Torino denne våren, han må fortsatt forbedre mange aspekter av spillet sitt for å nå sitt fulle potensial, men dette potensialet er enormt, og det er ingen tvil om at han vet hvordan man scorer mål. På sine første 15 ligakamper for Juventus noterte Vlahović seg for 7 scoringer, en fin forsmak på hva man sannsynligvis har i vente fra serberen.

Luis Díaz, Porto til Liverpool

Sannsynligvis er det til Liverpool man må for å finne årets beste januarsignering, og mannen som står for den prestasjonen er Luis Díaz. Colombianeren var helt enkelt en åpenbaring for Liverpool i andre halvdel av sesongen. Flere av spillerne som har signert for Liverpool under Jürgen Klopp har krevd en del tid for å bli helt innkjørt i tyskerens metoder og krav, der både Fabinho og Thiago Alcantara kan nevnes som eksempler. Díaz har derimot levert fra dag én og på rekordtid rukket å bli en reell kandidat til startelleveren hos Merseyside-klubben.

Díaz blåste på mange måter liv i Liverpool igjen da han kom, og uten 25-åringen er det langt fra sikkert at klubben ville ha vært så nære Premier League-gull, eller triumf i Champions League for den saks skyld.

I de to nevnte turneringene leverte Díaz seks mål og fire målgivende pasninger, samtidig som hans dribleferdigheter, overbevisende fart og kvikke bevegelser gjorde Liverpools angrep enda mer uberegnelig. Klopp må glede seg enormt til å se hva colombianeren kan bidra med i sin første fulle sesong for klubben.

Følg Betsson i sosiale medier!