For Leeds var Marcelo Bielsa en stammeleder man kunne være stolt av å følge.
Yorkshires usannsynlige frelser
Fotball handler like mye om stolthet og tilhørighet som mål og poeng, og for Leeds var Marcelo Bielsa en stammeleder man kunne være stolt av å følge.
Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball
Følg Lars Sivertsen på Twitter
Det skader kanskje ikke å minne oss selv om hva utgangspunktet var da Leeds ansatte Marcelo Bielsa som hovedtrener. Det var sommeren 2018, og Bielsas to siste trenerjobber hadde gått ettertrykkelig åt skogen. Den 6. juli 2016 kunngjorde Lazio at de hadde kommet til enighet med Mr Marcelo Bielsa og hans trenerstab, og at treneren ville være på plass i Roma fredag den 9 juli. Men Bielsa dukket aldri opp.
Allerede dagen etter at han ble offisielt bekreftet som ny Lazio-sjef hadde Bielsa sagt opp. Han hadde hatt detaljerte diskusjoner med klubben den sommeren om spillere han ønsket at klubben skulle hente og ha på plass før sesongoppkjøringen begynte, og når dette ikke ble noe av valgte han å trekke seg umiddelbart.
Mye rør
Sommeren etter tok han over Lille i Frankrike, der han straks informerte 11 etablerte spillere fra A-lagsstallen om at de var uønskede i klubben før han i det hele tatt hadde sett dem på trening. Lille vant kun en av sine første ti kamper, og i desember ble Bielsa avsatt. Lille berget til slutt Ligue 1-plassen med ett poengs margin, mens Bielsa saksøkte klubben for 18 millioner euro. Han tapte.
Pep Guardiola har sagt at Bielsa er «sannsynligvis den personen i fotballen jeg beundrer mest, som manager og som person». Diego Simeone har omtalt han som «den treneren som lærte meg mest». Mauricio Pochettino sier han er som en far og at «jeg skylder han alt». Og alt dette er vel bra, men etter de to fullstendig mislykkede affærene med Lazio og Lille stod ikke akkurat toppklubber i kø for å ansette Marcelo Bielsa. Det er flott å være en inspirasjonskilde og et forbilde, men fotballklubber trenger en lagleder som først og fremst kan gjøre jobben sin uten at det blir kaos og an anarki på alle fronter. Klubbeiere liker hovedtrenere som er pålitelige og forutsigbare lagspillere, mens med Bielsa virket det som om det rett og slett ble for mye rør.
Van Gogh
Selv før de åpenbart mislykkede prosjektene med Lazio og Lille hadde det med Bielsa ofte vært en hårfin balanse mellom kaos og suksess. Både i Athletic Bilbao og Marseille satte han sammen lag som spilte god fotball og ga supporterne stolte øyeblikk, men i begge klubbene var det også mer snodige episoder.
I Bilbao melde han seg selv til politiet fordi han hadde havnet i klammeri med en anleggsarbeider. I Marseille utfordret han tolken sin til slåsskamp, angivelig fordi han mistenkte tolken for å «misbruke makten sin». Tolken sa at Bielsa hadde beklaget hendelsen. «Jeg sa til han at jeg sammenligner deg med Van Gogh. Du er et fotballgeni, men når det gjelder menneskelige relasjoner, så er det komplisert. Han ble smigret av sammenligningen», forklarte tolken senere til Canal+.
Mer problematisk for Marseille var det uansett da Bielsa i september 2014 kunngjorde på en pressekonferanse at «Utfallet av overgangsvinduet er negativt. Presidenten holdt ikke løftene sine. Ingen av spillerne klubben hentet ble godkjent av meg. Jeg foreslo 12 spillere, men ingen av dem ble hentet». Dette er ikke en utypisk situasjon for en fotballtrener i en moderne toppklubb, men det er mildt sagt uvanlig å ta oppvasken offentlig. Spesielt nyttig for klubben er det heller ikke. Så, geni eller ikke, man kan tilgi ymse europeiske toppklubber for at de i 2018 så på Marcelo Bielsa med en viss skepsis. Kun en veldig modig eier ville i det hele tatt våget å prøve.
Men Leeds er, og var heller ikke, en veldig vanlig klubb. Deres ambisiøse eier Andrea Radrizzani og hans sportsdirektør Victor Orta – som selv er kjent for å besitte en uvanlig dyp fotballkunnskap kombinert med et vulkansk temperament – var villige til å ta sjansen.
En fallen storhet
Leeds United var også en klubb som trengte noe nytt, og som trengte noe drastisk. Klubbens suksess rundt årtusenskiftet, da de kom på tredjeplass i Premier League og til semifinalen i Champions League, har blitt stående som et skrekkeksempel på hva som skjer når en fotballklubb bruker penger de egentlig ikke har. For når det kollapset så kollapset det noe voldsomt. Leeds rykket ned i 2004, og måtte til og med nedom nivå tre i ligapyramiden for første gang i klubbens historie. De kom seg ut av League One noen år senere, men sommeren 2018 hadde Leeds United stabilisert seg som et middelmådig Championship-lag.
Men Leeds er den eneste store fotballklubben i en by med over to millioner innbyggere og stor fotballinteresse, og de har en stolt historie å se tilbake på. Championship er ikke et blivende sted for en klubb som Leeds United. Siden nedrykket hadde Leeds blitt ledet av et sinnrikt utvalg managere, alt fra Uwe Rösler og Garry Monk til Steve Evans og Dave Hockaday. Senest, i 2017/2018-sesongen, hadde Paul Heckingbottom tatt over i februar, og kun vunnet fire av 16 kamper som sjef. Laget endte på 13. plass, og det var deres åttende sesong i Championship uten å klare en playoff-plass. Den harde kjernen av Leeds-supportere hadde forblitt trofaste, men man kan tilgi resten av byen for å ha mistet fotballgnisten litt. Det finnes grenser for mye entusiasme man kan stable på beina for et lag som ledes Dave Hockaday.
Så du hadde et lag som trengte en retning, en by som trengte en gnist, og en fallen kjempe som så ut som den kunne bli liggende i lang tid. Marcelo Bielsa på sin side hadde passert 60, og for alle lovordene hadde han strengt tatt aldri bevist at de mye omtalte metodene hans kunne lykkes i et klubblag over lengre tid. Han hadde etterlatt dype spor i Argentina og Chile, men i europeisk klubbfotball hadde de virkelig gode periodene vært sporadiske. Han er en totalitær manager som krever full tillit fra klubben han jobber for, men samtidig hadde karrieren hans gitt potensielle arbeidsgivere litt for gode grunner til å tvile. Det er sannsynligvis veldig få klubber i Europa som Marcelo Bielsa egentlig kan lykkes i, men så er det heller ikke mange managere i verden som kunne frelst Leeds.
Kulturkollisjon?
Den første tanken man hadde da det ble klart at Leeds ville satse på Bielsa var at dette kom til å bli en kulturkollisjon av de sjeldne. Det er langt fra Rosario til Yorkshire. Og hadde Leeds, som nå altså var godt etablert som en helt middels Championship-klubb, spillere som kunne tilpasse seg Bielsas notorisk krevende taktikk og treningsmetoder? Bielsa hadde hatt store uenigheter med ledelsen i Marseille om spillerkjøp, han hadde sluttet på dagen i Lazio fordi klubben ikke hentet spillerne han ville ha, og han hadde skapt problemer i Lille ved å insistere på å sende halve A-lagsstallen på dør. Nå skulle han altså lede et lag som nettopp hadde kommet på 13. plass i Championship, og som umulig kunne ha råd til å boltre seg noe særlig i markedet?
Når Marcelo Bielsas tid i Leeds skal dissekeres og analyseres så er det mye å ta for seg, men jeg vil mene at den aller mest kritiske fasen vil ha vært sesongoppkjøringen til den første høsten i 2018. For da åpningskampen mot Stoke City gikk i gang den 5. august var det tydelig at her hadde det allerede skjedd bemerkelsesverdige ting. Måten laget presset på, måten de bygget opp spillet, spillernes bevegelser uten ball. Kampen var ikke feilfri fra Leeds sin side, men de så allerede ut som noe helt annet enn de andre Championship-lagene – og noe veldig annet enn hva laget hadde sett ut som sesongen før. Og det var ikke fordi stallen hadde blitt endevendt på overgangsmarkedet. Kjernen i laget var den samme. Faktisk, av de ni utespillerne som spilte flest minutter i Bielsas første sesong i Leeds (Mateusz Klich, Kalvin Phillips, Ezgjan Alioski, Pablo Hernandez, Luke Ayling, Liam Cooper, Pontus Jansson, Jack Harrison og Kemar Roofe) så var Harrison den eneste som ikke var i klubben sesongen før.
Ekstrem forvandling
Klich hadde vært Leeds-spiller sesongen før, men blitt sendt på lån til Utrecht. Typisk nok så Bielsa noe i han som hans forgjenger ikke helt hadde oppdaget. Dette var også ordene Kalvin Phillips brukte i sitt offentlige farvel til Bielsa forrige uke: «Du så ting i meg som jeg ikke en gang så selv». Klich og Phillips var ikke de eneste. Etter kun et par uker på treningsfeltet spilte den samme gjengen som kom på 13. plass i Championship sesongen før fotball som vi kunne kjenne igjen fra Athletic Bilbao, Marseille og det Chilenske landslaget. De som kun teller trofeer forstår kanskje ikke hva en manager som Guardiola egentlig mener når han omtaler Bielsa som et geni, men måten han forvandlet dette Leeds-laget totalt over kun et par uker er et godt eksempel.
Det var egentlig en liten skandale at Leeds ikke rykket opp allerede denne første sesongen. De havnet på tredjeplass, seks poeng bak Sheffield United på direkte opprykksplass, men noen av poengtapene de røk på var vanvittige kamper som med normal effektivitet foran mål ville blitt vunnet. Som da de tapte 2-1 mot Birmingham i september, etter å ha hatt 17 avslutninger mot Birminghams fire. Eller 2-1-tapet mot Wigan i april, da Leeds hadde 36 avslutninger og Wigan åtte. Eller mot Ipswich i siste serierunde, da Leeds tapte 3-2 etter å ha kommet til 27 avslutninger mens Ipswich kom til kun seks. I playoff ble det tap i semifinalen mot Derby, en ny kamp der Leeds hadde klart flest sjanser men var upresise foran mål og gjorde feil bakover på banen. Den nedturen kunne vært slutten på Bielsas tid i Leeds, og klubben var urolig for at han ville gi seg. Men Bielsa ville prøve igjen.
Arbeidsvilje og opprykk
Bielsa sa til klubbledelsen at de trengte å forbedre tre ting: Mer effektivitet foran mål, færre skader, og bedre lån. Det siste ordnet seg først og fremst i form av Ben White og Helder Costa, på lån fra Brighton og Wolves. Spissen Kemar Roofe ble solgt, og Patrick Bamford fikk full tillit på topp. Når sant skal være sagt så var ikke Bamford en umiddelbar oppgradering på Roofe foran mål, og Leeds scoret bare fire flere mål i opprykkssesongen enn de gjorde sesongen før. Men White gjorde en enorm sesong i forsvaret, og Leeds gikk fra 50 baklengs i Bielsas første sesong til bare 35 sesongen etter. For alt vi sier om Bielsas heseblesende offensive fotball så var det ingen lag i Championship som slapp inn færre mål i sesongen de rykket opp.
Det er naturlig å berømme Bielsa for å ha fått spillere som tidligere fremstod som nokså ordinære Championship-spillere til å produsere forrykende fotball. Men samtidig var det kanskje nettopp fordi Leeds-spillerne ikke var superstjerner at det gikk så bra som det gjorde. Bielsa krever mest av alt total hengivenhet og innsatsvilje.
Flere spillere måtte ned i vekt. Luke Ayling, som allerede var en godt over gjennomsnittlig løpsvillig høyreback, fikk beskjed om at han måtte ned fire kilo. Noen spillere bestemte seg på eget initiativ å kutte ut all alkohol da Bielsa ble ansatt, fordi de hadde hørt hvor tøft opplegget kom til å bli. Spillerne som har formet ryggraden i dette Leeds-laget, både da de rykket opp og da de kom på 9. plass forrige sesong, er i stor grad spillere som ikke hadde de mest lovende karriereutsiktene før Bielsa ble ansatt og som kanskje aldri hadde endt opp i Premier League uten ham.
«Gutta vet hvor mye han har gjort for oss, hvordan han har endret oss. Han har endret karrierene våre og livene våre», sa Luke Ayling til The Athletic i høst. «Vi kommer til å kjempe for han i hvert minutt vi er på banen, og når det går dårlig så ser du aldri at vi klager eller slutter å jobbe. Du har ikke sett det. Vi kommer alltid til å kjempe og noe av grunnen til det er at vi har total respekt for sjefen».
Uvanlige metoder
Bielsas detaljfokus har blitt legendarisk. Noen eksempler er surrealistiske, som den gangen han ba klubben om de kunne få flyttet noen stikkontakter ved klubbens treningsanlegg fordi han ikke likte hvordan de var plassert. Han var i det hele tatt veldig opptatt av hvordan ting skulle være på Thorp Arch, klubbens treningsanlegg. I sesongoppkjøringen ville det ikke være uvanlig med tre treningsøkter til dagen, og siden spillerne ikke alltid ville ha anledning til å dra hjem så sørget Bielsa for at klubben hadde både soveplasser og spillrom slik at spillerne likevel kunne koble av og lade batterier når det var mulighet til det.
I tillegg til slike forbedringer er Bielsa notorisk for å bruke mye tid på å analysere lagets motstandere. Selv om visse grunnprinsipper i Leeds sitt spill alltid var de samme, så gjør Bielsa også små justeringer til hver kamp i henhold til hva slags motstander man møter. Pontus Jansson, som spilte bra for Leeds i Bielsas første sesong, forklarte til podcasten Fotbollsexperterna at Bielsa normalt sett brukte torsdagen på å jobbe med dette: «Han går gjennom alt som skal skje i kampen. Det handler om å forsvare seg mot innlegg, forsvare seg en mot en, oppspill, hvordan vi skal bygge oss opp bakfra». Spillere som ikke skal starte til helgen agerer som motstandere i de ulike formasjonene man forventer at motstanderen vil stille i, og alt blir gjort med høyt tempo og intensitet.
«Når det begynner å nærme seg kamp så vil man normalt sett roe ned litt, men for oss er torsdagstreningen nok den lengste vi har i uken», sa Jansson. Jansson leverte gode prestasjoner på banen for Leeds i den første sesongen under Bielsa, men hadde også flere uenigheter med Bielsa i løpet av sesongen og ble solgt til Brentford da sesongen var over. Historiene om Bielsas intensitet og detaljfokus er fascinerende, men det er også opplegg som ikke nødvendigvis passer for alle.
Usedvanlig utvikling og uvanlig taktikk
Mange av spillerne som orket å innrette seg opplevde altså en enorm fremgang, både personlig og sammen med Leeds som lag. Kalvin Phillips hadde neppe startet for England i EM dersom Marcelo Bielsa ikke hadde kommet frem til at han kunne rendyrkes i den krevende ankerrollen i formasjonen hans.
Spillere som Stuart Dallas og Luke Ayling gikk også fra å være høyst ordinære Championship-spillere til å være spillere som imponerte i Premier League i fjor. Patrick Bamford hadde vært et uforløst talent i årevis. Chelsea hadde hentet ham i 2012, men i klassisk Chelsea-stil lånt han ut til seks forskjellige klubber på fem år. Han ble hentet til Middlesbrough, der han kun periodevis imponerte. Ikke alle var like overbeviste da Leeds gjorde han til klubbens dyreste kjøp siden klubben hentet Robbie Fowler i 2001. Bamford fortsatte også å misbruke litt flere sjanser enn en spiss kanskje burde i Championship for Leeds, men hans arbeidsvilje og spilleforståelse gjorde han til en stadig viktigere del av laget.
Da Leeds var tilbake i Premier League i fjor gjorde Bamford en praktsesong: Kun Bruno Fernandes, Mohamed Salah og Harry Kane scoret flere mål i Premier League enn Bamford forrige sesong. Han jobber også utrettelig uten ball: Ifølge tall fra nettstedet Fbref har Bamford det siste året gått i press oftere enn 93% av alle de andre spissene i de fem største ligaene i Europa.
Dette er viktig fordi å presse motstander høyt i banen er en av hjørnesteinene i Bielsas fotball. I 2022 er dette nå verken uvanlig eller unikt, men Bielsa er fortsatt litt ekstrem med tanke på hvor stort fokus han har på det og hvor lite sikring lagene hans etterlater seg. Med ballen i laget har Leeds-supportere fått se laget angripe raskt, helhjertet og med mange spillere. Det som i dag kanskje er mest kontroversielt og uvanlig med Bielsas fotball er at lagene hans spiller med mannsmarkering uten ball i banespillet, noe vi ikke er vant til å se i toppfotballen nå om dagen. Det er et system som har fordeler og ulemper, og det var tydelig at når ting gikk galt for Leeds under Bielsa i Premier League, så gikk det fort veldig galt.
Sikret heltestatus
I sin første sesong tilbake i Premier League endte Leeds på niendeplass, og tok flere poeng enn noe annet nyopprykket Premier League-lag siden 2001. Av de 10 utespillerne som spilte flest minutter i Premier League denne sesongen så var seks allerede i klubben da Bielsa tok over. Kjernen i laget som klarte en 9. plass i Premier League var altså der da klubben kom på 13. plass i Championship og så ut som om de kunne spille i et par tiår til uten å rykke opp.
Og denne oppturen har man altså hatt mens laget har spilt helhjertet, offensiv fotball og vært et av verdens mest underholdende lag å se på. Dette alene ville vært nok til å sikre Bielsas heltestatus i Leeds, selv om han og laget fikk problemer med denne sesongen. Men med Bielsa og Leeds handlet det også om mer enn bare det som skjedde på banen.
På overflaten så skulle en ikke tro at Yorkshire var et naturlig sted for et eksentrisk argentinsk fotballgeni å slå seg ned. Regionale stereotyper skal man alltid være litt forsiktige med, men Yorkshire-folk har rykte på seg for å være sta og gjerrige typer med en dyp skepsis til alt som kommer fra lenger sør i England, og alt som kan anklages for å være litt fancy. Og igjen, man skulle kanskje tro at det ville bli en voldsom kulturkollisjon da en argentinsk fotballeksentriker skulle prøve å finne seg til rette her – men det viste seg at Marcelo Bielsas eksentrisiteter og lokalkulturen i Yorkshire stod overraskende godt til hverandre. Bielsa slo seg til i en liten leilighet i etasjen over en butikk i tettstedet Wetherby, like nord for Leeds.
Stolthet og tilhørighet
I starten var lokalbefolkningen forbløffet over at han stadig vekk dukket opp i lokale matbutikker og restauranter. Og siden Bielsa likte å gå til jobb ble han stadig vekk observert vandrende rundt på landsbygda mellom Wetherby og Leeds sitt treningsanlegg Thorp Arch. Han ble stamkunde på den lokale kaffebaren. Dette er ikke normal oppførsel for en Premier League-trener i 2022. Han ville nok fått kult-status i de fleste klubber i England på denne måten, men samtidig resonnerte nok denne jordnære levemåten litt ekstra godt blant Yorkshire-folket. Og om stereotypen om Yorkshire-folk er at de er sta og arbeidsomme, men gjerrige og ikke voldsomt snakkesalige, så er jo også dette kvaliteter som ikke er helt fremmed for en viss Marcelo Bielsa. Argentinsk eksentriker eller ikke, han viste seg å passe overraskende godt inn i lokalområdet og lokalkulturen.
En fotballtrener er ikke bare en lagleder, han er på en merkelig måte også en slags stammeleder for klubben og dens supportere. Bielsa ga Leeds-folket mye å glede seg over på banen, men han fremstod også som en mann med integritet. Som Leeds-mannen James Riach skrev i The Guardian forrige uke: «I løpet av sin tid i klubben kritiserte Bielsa aldri en dommer, skyldte aldri på VAR og snakket aldri negativt om en annen person». Det finnes nok av managere som er raske til å kaste folk under bussen for å beskytte sitt eget image når ting går galt, men dette så man aldri fra Bielsa. Fotball handler like mye om stolthet og tilhørighet som mål og poeng, og for Leeds var Marcelo Bielsa en stammeleder man kunne være stolt av å følge. I de tre første sesongene var det heller ikke mye å si på antallet mål og poeng som ble høstet heller.
Vekket sovende kjempe
Det kan være flere årsaker til at det gikk galt denne sesongen. En stor del av stallen hadde vært med på Bielsa-kjøret siden starten, og kanskje begynte metodene hans og de høye kravene han stiller å tære. Kanskje hadde motstanderne funnet mottrekk til Bielsas uvanlige taktikk, og spesielt da dette med mannsmarkering i åpent spill. Kanskje er svaret enda enklere: Kaptein Liam Cooper, midtbaneanker Kalvin Phillips og toppscorer Patrick Bamford har alle vært skadet store deler av sesongen, og Bielsa slet med å finne reserveløsninger med tre av lagets viktigste spillere ute. Sportsdirektør Victor Orta vil også havne under lupen, for med unntak av Raphinha så er det få av spillerne Leeds har hentet siden opprykket virkelig har slått til.
Men selv om det altså endte med laget i fullstendig oppløsning på banen og i fritt fall på tabellen, så bør vi kunne ta et steg tilbake og se helheten i Marcelo Bielsas tid i Leeds United. En notorisk krevende eksentriker som hadde slitt med å virkelig finne seg til rette i europeisk klubbfotball fant noe tilnærmet stabilitet i Leeds, av alle steder. Bielsa tok over en klubb som hadde kjørt seg fast i Championship, som hadde kommet på 13. plass eller lavere i seks av sine syv siste sesonger. Han ledet dem til opprykk og leverte så den beste poengsummen fra et nyopprykket lag i Premier League på 20 år.
Marcelo Bielsa vekket en sovende fotballkjempe, ledet laget til store prestasjoner og ble en slags lokal folkehelt for oppførselen sin utenfor banen. Han blir ikke glemt i Yorkshire med det første.
Følg Betsson i sosiale medier!
